Vil vi virkelig ha et aksjonærregister som også dekker kikkerens behov?

At hvem som helst anonymt og uten samtykke kan ha løpende innsyn i hvordan andre privatpersoner plasserer sine sparepenger, oppfattes av mange som integritetskrenkende.

Innlegg signert Bernt Bangstad i Dagens Næringsliv 21. juni 2024

Teknisk sett er det naturligvis fullt mulig å utvikle et register som kan gi alle og enhver fullt innsyn i alle og enhvers aksjehandler og -innehav. Sågar i realtid når det gjelder børsnoterte aksjer. Men er det virkelig ønskelig? DN virker begeistret, men vi er nok mer tilbakeholdne.

Aksjonærforeningen er positiv til større åpenhet om aksjeeiere så lenge det bidrar til å øke tilliten til aksjemarkedet og til at dets mange aktører følger lover og regler. Åpenhet som ikke kan begrunnes i det tillitsskapende arbeidet bør forkastes.

Vårt anliggende er den vanlige aksjesparers. Tall publisert av stiftelsen AksjeNorge viser at 588 500 norske privatpersoner eide børsnoterte aksjer ved utgangen av 2023. For oss er det viktig å verne om rammebetingelser som gjør sparing i enkeltaksjer attraktivt. Aksjesparing har vært gjenstand for en kraftig skatteskjerpelse de seneste årene. Skal aksjesparere dessuten måtte akseptere løpende innsyn i hvordan deres sparepenger plasseres i aksjemarkedet, frykter vi at folk flests vilje til å investere i norsk verdiskaping vil bli redusert.

At hvem som helst, når som helst, anonymt og uten samtykke kan skaffe seg løpende innsyn i hvordan andre privatpersoner – være seg naboer, kolleger, vordende svigerforeldre eller andre - plasserer sine sparepenger, oppfattes av mange som integritetskrenkende og egnet til å gjøre aksjesparing mindre attraktivt. Slik åpenhet er med noen få unntak, helt irrelevant for det tillitsskapende arbeidet og tjener heller ingen andre aktverdige formål.

Vi må vokte oss vel for å utvikle løsninger som går så langt at de også dekker kikkerens behov.

Dagens ordning med fullt innsyn i status pr årsskiftet bør beholdes selv om mange opplever også den som integritetskrenkende. En utvidelse til å gjelde pr kvartalsskifte kan tenkes uten at personvernet krenkes ytterligere.

Når det gjelder løpende innsyn i privatpersoners disposisjoner taler imidlertid hensynet til personvernet og privatlivets fred for at det bør forbeholdes relevante skatte-, politi- og tilsynsmyndigheter. Unntak bør dog gjøres for personer i spesielle posisjoner, f.eks statsråder med nærstående, stortingsrepresentanter og andre der åpenhet om disposisjoner og innehav kan bidra til å styrke tilliten til så vel politiske beslutninger som til aksjemarkedet. Departementet bør definere en slik personkrets.

For privatpersoner som har valgt å opptre i aksjemarkedet som selskapsaksjonærer eller for virksomheter som ha valgt å investere i aksjer er argumentet om privatlivets fred svakere.